Hardangervidda september 2004. Storfisk!? Tilbake til "storfisklandet", der jeg hadde hellet med meg og fikk tokilos i fjol. Det er på samme tiden, samme helgen, og været er omtrent som det var sist. Kan det være mulig å få en reprise montro? -Thorleif styrer med pargasset sitt. Om få minutter er vi på lang vandring, allt for lang egentlig, og vi blir stygt sliten før vi er framme, etter sån ca. 5-6 timer med 25 - 30 kg på ryggen. -Men så kommer vi til en plass som er så vakker som det her; og da vet man at det var vært slitet å gå. -Thorleif fluefisker'n viser hvordan det skal gjøres, og driller en kilosørret på land i et fortreffelig fint Hardangervær. -"Her skal vi leve, og her skal vi bo", kanskje det var hva de tenkte, akkurat der og da, Thorleif og Jan Erik. De var egentlig på hyttetur og garnfiske sån ca. en mil lenger sør, ved Dargesjåen, men la med glede ut på den lange vandringa bare for å besøke oss, når de via djungeltrummer fått vite vi var helt på vidda. -Vel, skal det bli fisk, må en lese vannet! -Også jeg setter meg på en for oppgaven passende stein, og leser ... ... og har ni sett på fan, hva som blir resultatet, når man virkelig tar seg tid, og gjør seg bryet med å lese vannet. -Hardangerørret; 2150 gram, fordelt på 58 cm - personlig rekord!!! (Fangstredskap; 7 grams auren i messing, med blå og røde streker, hekta via 0,25 sena på en liten "tjuvfiskestang", dvs. teleskop). -Å fytte katta! Hvilken fisk! Det er nesten ikke til å tro. Etter den kjempeørreten fra ifjol, kommer jeg hit for andre gang i år, og drar faen i meg opp en enda større en! Hva blir det neste gang, i 2005??? -Påkjenninga blir for stor, og jeg blir nødt å sette meg med flaska og en rullings i fjellskråninga mens Thorleif får ta seg av fisken. -Med standard Trangia, må man steke tre ganger for å få en 2-kilos ørret middagsklar ... ... men ettehvert, blir det slik: Hmmm, nam nam nam!!! Gjett om det smaker, ... krydret med dillduftende skjærgårdskrydder, og med potetstappe som tilltugg. -Fire mann blir ikke stappmett på en 2-kilos, og Jan Erik henter derfor en kilos-ørret, og så har vi snart en middag nr. 2. Det er ikke måte på hvilken overflod og luksus man kan unne seg der ute, på Hardangervidda. -Etter en sån middag, kan man ikke annet enn å se glad ut, og spesiellt ikke når det i tilleg er godt i koppen. -Det er en ny dag, Thorleif og Jan Erik har vendt tilbake til Dargesjåen. Og Thorleif og jeg har forflyttet oss og leiren 6-7 kilometere "hjemover". -Fisken forfølger oss, og jeg blir pokka nødt å hive en kilosørret på land. (Vel, kilos og kilos, det er skryt. Han veide jo bare 990 gram). -Gjett hva den her tok på da? Jeg drar aldrig på fisketur uten Spesial i kobber og rødt, i størrelse fra 4 opptil 12 gram. Det er som oftest den største, de største tar. -Å herregud! Kan det bli så mye vakrare!? Gjett, om vi koser oss der ute, ...? -Vi får den fisk vi gjør oss fortjent av, eller ..? Her et knippe lurt opp på små 4 grams spinner. Både Droppen og Vibrax går bra der elva går litt trangere. Farve virker ikke spille noen større rolle. Silver, messing eller kobber, alt funker. -Kveldning over Hardangervidda, i september, det er fint det, ... -Morgen over Hardangervidda, i september, det er fint det, ... -To representanter av sammne art, fra samme vann. Den øverste, sannsynligvis i gytedrakt. Det skal vel være fint da, for å imponere på damene. -Da gjenstår det vel bare å si tusen hjertlig takk Hardagervidda. Du skjenkte meg minsann full i år også. For 2-kilos ørret - skal vites - er skikkelig berusende det! Hilsen, Anders.